Helt stille står du der
Nær meg, men likevel
ikke her
Dine øyne er vendt innover,
i en reise langt der inne
Og din munn som forseglet
av et forbudt kyss
Jeg tar din hånd og
følger deg ned trappen
Din hånd er lett som balsam,
din ånd løs som luft
Ved døren kysser jeg
din myke panne, men du
ble borte for lenge siden
(© Håkonsen)