Nå ble min hverdag atter tom og kald så mange sjanser, alt for mange fall Alle masker, alt klovneri som det nå har gått bitemerker i, pakkes i en eske merket: amnesti Det gikk så lenge å snu ryggen til, lett når motet ikke strekker til Den røde nesen legges bort, gråten skal få lov å komme opp Bakom spøken bor en annen meg, som kan snu opp ned på et smil bakom skratten skal jeg hentes fram