Ensomheten ga meg ordene
lengselsen satte dem sammen
smerten ga dem liv
Senere ble de en del av meg
dvelte i mine drømmer
plystret på meg fra lukkede bøker
lokket meg til blanke ark
Ga dem næring, slik
at de ga meg mening
smidde dem sammen
i glohet varme
kjølte dem med tårer
Tilslutt var vi ett
og jeg var fanget
søkte i bokstaver
ikke i livet
Brøt meg løs
søkte igjen menneskers varme
stemmer og hud
latter og gråt
Slik er det nå
vi er følgesvenner
det går opp og ned
handling og ord
ingen eier hverandre
vi skal bare samme vei
