Enda kan jeg glippe
små fall inn i mørket
som i innsovningsøyeblikket
og et trappetrinn mangler
Og da kjenner jeg frykten,
ser skammen som var
Fortsatt får jeg lyn i meg
små stikk av smerter
for å minne meg på
at jeg har levd et liv før
Lodder resonansen
i min minnebank
Men du har redd opp for meg
bygd vårt rede, flittig flettet
et nettverk av vår kjærlighet
og strødd det med
dunfjær fra din sarte sjel
Og jeg vet jeg er trygg nå
varm og god inntil deg
for du har tatt meg
akkurat slik jeg er
@hakonzen