Min forfatterdebut, Jo Nesbø, bring it on!

Author: 96 kommentarer Share:

[et_pb_section admin_label=»section»][et_pb_row admin_label=»row»][et_pb_column type=»4_4″][et_pb_text admin_label=»Tekst»]

Da kan jeg endelig daske en bok i bordflaten og deklamere meg for publisert!

Publisert i papirform, bør jeg vel legge til i disse digitale tider. For jeg har i flere år gitt drypp av min poesi på enkelte dikt- og lyrikksider på nett opp gjennom årene, men det har blitt med det. Jeg gjorde faktisk et forsøk på å bli antatt en gang for lenge siden, tror det var i 1998, jeg stappa endel dikt printet ut på billig 80 gr papir på en enkel blekkskriver og stappa det i en grå konvolutt og sendte det til de store forlagene; Cappelen, Aschehoug og Oktober etc. Og tiden gikk. Og gikk. Så kom det et kort og brutalt brev fra to av dem, husker ikke hvilke. De takket for at jeg hadde sendt inn, men de hadde for tiden ikke bla bla bla………Dett var dett, tenkte jeg, ikke noe mer å bruke tid på, jeg skriver vel ikke slik at det ansees som noe å hverken tjene penger på eller å inneha noen kusntnerisk verdi.

Men jeg fortsatte å skrive dikt.  Mest fordi ting måtte ut, men også fordi jeg hadde fått sansen for det. Jeg, som ikke kunne noe gramatikk, ikke hadde noe peiling på lyrikk og knapt nok hadde lest en poesibok i mitt liv. I stille stunder kunne jeg lire av meg noe som lå meg på hjertet. Det være seg fra indre eller ytre påvvirkning. Og innimellom publiserte jeg det på div. diktsider jeg nå har glemt navnet på, og jeg vet heller ikke om de eksisterer lengre. Og jeg fikk respons. God respons, faktisk. Det var givende, ja faktisk litt berusende. Men jeg sendte ikke inn noe til forlag mer. Så gikk årene, livet gikk sin gang med jobbing og andre tragedier. Facebook kom, og facebook ble stort, voldsomt stort. Og der var det mange grupper, for alle tenkelige interesser og legninger. Selvsagt også diverse litteraturgrupper. Og leseglad og samfunnsengasjert som jeg er, så ble jeg med i et par slike. Jeg skrev både om boklov, e-bøker, gode bokanmeldelser og innimellom posta jeg et og annet dikt. Så ble jeg med og starta opp litteraturportalen Digglitt.no høsten 2012. Jeg fikk ansvaret for utvikling og design og ble webmaster, i tillegg til at jeg publiserte artikler, intervjuer og litt skjønnlitterære poster. Og dette tok opp mye av min tid. Så kom det plutselig en privatmelding fra en helt ukjent kar til meg på facebook om jeg ikke skulle publisere flere dikt i gruppa Bookf@ce snart? Jaha, tenkte jeg, det var jo koslig. Joda, det kommer sikkert noe mer etterhvert, skrev jeg blasert tilbake og forsatte med mitt. Neste dag, ny melding fra samme fyren på face, hvor han skriver at han hadde likt diktene veldig godt, og faktisk printet et par av dem og ut limt opp på kjøleskapsdøra, samt vist diktene til venner. Jaha, tenkte jeg igjen. hva slags fyr var dette da, som sendte slike privatmeldinger på face hver gang han fant noe skriverier han likte? Også spurte han meg rett ut om jeg hadde mange dikt liggende? «Joda, sa jeg, det er da noen» – skeptisk til hvor dette tok veien?  Jo, du skjønner det, skrev karen, at han var forlegger i Nova Forlag og om jeg kunne sende over en bunke dikt, så kunne de vurdere om dette var noe for utgivelse? Skepsisen satt fortsatt i, men jeg kjente helt klart en annen følelse komme snikende. Utgivelse! Jeg fikk mailadressen til denne forleggeren og sa jeg skulle sende over noe til neste dag. Så gikk jeg løs på Google, Nova Forlag, hvem er nå det da? Etter å ha sjekka ut at det faktisk var et seriøst, men lite forlag, og at forleggerne hadde lang fartstid i bransjen, så følte jeg meg roligere. Eller, ikke roligere, men tryggere. Det var altså ikke en skrulling som drev å sendte meldinger til ukjente på facebook for å bøte på ensomhet eller noe slikt, men en ekte forlegger for et ekte forlag!

Jeg finsilte 20 dikt og sendte over samme kveld, og selv om min kjære samboer var oppspilt og kjempeglad på mine vegne, så var jeg roligheten selv – på utsiden. Først skulle han og kollegaen lese gjennom hele 20 dikt av meg og vurdere dette både økonomisk og kunstnerisk, også skulle det eventuelt legges fram kontrakt som måtte finleses, så her var det ingen grunn til å ta av! Og jeg klarte faktisk å lure meg selv til å beholde roen, fatningen og skepsisen – lettlurt har jeg alltid vært, iallefall ovenfor såpass troverdige folk som meg selv :-). Det gikk to-tre dager, så kom det ny medling fra Forlegger John Bilek at de hadde lest gjennom diktene begge to, og syns dette holdt for utgivelse. Jaha, så var det kontrakt da, hvordan gjør vi det da? spurte jeg. «Jeg sender over et forslag til deg, så leser du gjennom og så snakkes vi etterpå, vi blir helt sikkert enige», sa forlegger Bilek. Bokkontrakt, nesten som et fremmedord å regne og med masse avsnitt og paragrafer og ord og uttrykk som var totalt ukjente for meg. Jeg kontaktet Vidar H. Andersen, min partner og ansvarlig redaktør i Digglitt.no. Han hadde masse erfaring innen dette, og han fikk oversendt kontrakten for gjennomgang. Og neste dag gikk vi gjennom den over telefonen. Dette var en helt standard bokkontrakt, ikke noe lurerier, ikke noen fallgruber og ikke noe med liten skrift, her var det bare å kjøre på sa han. Nå kjente jeg det; lettelsen, gleden – og stoltheten. Jeg skulle bli utgitt. I bokform! Riktignok på et mindre forlag, og i den kanskje smaleste skjønnlitterære sjangeren her til lands; lyrikk. Men likevel, jeg var stolt 🙂

Det ble bestemt at boka skulle komme ut på våren, mellom mars og mai og jeg følte jeg hadde all verdens tid fram til da. Jobben med Digglitt.no og webdesignoppdrag fylte dagene som fløy i vei. Vi flyttet fra en fin, men bråkte leilighet midt i Trondheim, langs den mest trafikkerte gata i byen, til en stort og landlig hus på landet, nærmere bestemt Buvika. Her var det fred og ro, god luft og flott utsikt over fjorden og innover mot Vassfjellet – her skulle det bli fint å sitte å skrive! Alle som har flyttet, vet at det er ikke gjort i en fei og  jul og nyttår kom og jeg var fortsatt fullt opptatt med alt annet en boka mi. Og i tillegg hadde Nota-Bene konkursen gjort at Nova Forlag fikk mye å ordne opp i rundt det. Nova er som sagt et lite forlag, med kun to heltidsansatte, så når en av de største bokhandler-kjedene går over ende, vil det ta både tid og fokus en stund. Kanskje ville dette bli kroken på døra for boka mi? Joda, det kunne forskyve utgivelsen litt, kanskje så mye som en måned, sa min forlegger, men boka di SKAL UT! Og plutselig gikk februar mot slutten, og manuskriftet mitt ble etterlyst. Hadde jeg det ferdig? Kunne jeg sende det over? Ok, da var det bare å sette seg ned å jobbe med diktene! Jeg brukte en helg på å gå gjennom diktmappa, forkastet, silte, vurderte, og alt på nytt igjen for å være sikker. Jeg satt igjen med noen og 90 dikt som jeg mente var akseptable. Så brukte jeg noen dager på å finlese og vurdere dem igjen, rette opp og bytte om på ord, og noen ganger sette dem tilbake slik de var i utgangspunktet. Diktskrivning for meg er nemlig en ganske umiddelbar og direkte prosess. En impuls, en assosiasjon oppstår, jeg begynner å skrive, og et minutt etterpå er det over. Punktum. Jeg har vanskelig for å ta opp et dikt i etterkant å jobbe med det. Diktet representerer et fryst øyeblikk, et stilleben av mine tanker og følelser akkurat da, og jeg klarer ikke alltid å gå inn i denne følelsen igjen. Og gjør jeg det, kan det føles nakent og ubehagelig. Men jeg hadde ikke noe valg, debuten min måtte holde mål!  I mitt stille sinn tenkte jeg «hva om jeg med min analytiske, grafsende framferd nå ødelegger det som kom til meg som en impuls?»

Også var det omslaget, eller coveret som jeg så anglifisert kaller det. Jeg hadde ganske sterke meninger om hvordan det ikke skulle være, men færre tanker om hvordan det skulle være. Jeg trålte bokhandlere og studerte lyrikkbøkers omslagskunst. Og bare så det er sagt, det er ikke lett å finne lyrikkbøker i dagens kjedebokhandel! Først må du bakse deg forbi sjokkselgere med bøker på salg, forsere tårn med krimbøker og koke/bake/drikke/trene/spise-riktig bøker utgitt av kjendiser, snuble deg gjennom sjokkselgere med glitter og fjas, bordene med spill og puslespill, rundt DVD-hyllene, forbi reisebøkene, kunst og kultur, comics, arkitektur og fantasy, og der innerst inne, i nederste hylle, der lyset er som regel dårligst -der står de. Bortgjemt og glemt. Og her skal altså jeg havne, om jeg er så heldig at kjeden velger å ta inn boka i det hele tatt da… Og når det gjelder coverstilen på lyrikkbøker, så var det vanskelig å finne noen rød tråd syns jeg. Men en ting slo meg, coveret sa meg ikke så mye om hva som befant seg inne mellom permene. Og jeg bestemte meg, jeg skal lage coveret selv, det skal representere meg – så får det bære eller briste om smaken min byr folk i mot. Etter en tid i cover-tenkeboksen begynte et bilde å tre fram, et bilde som skulle illustrere mine begge sider, den harde og den myke, det ytre og det indre -som livet ellers. Så hadde det seg tilfeldigvis slik at en av min kjæres kontakter trengte noen fotomodeller å øve seg på nå som hun skulle etablere seg som fotograf. Og min Monica trengte noen nye bilder av seg til den nye nettsiden sin. Jeg hev meg på lasset som nissen bruker å gjøre, og Linda Kristiansen fikk tatt masse fine bilder av oss. Et av disse endte som cover på boka, etter mange timer med photoshopping.

Prosessen med forlaget fra jeg sendte inn manus og coverforslag til ferdig bok har vært spennende. Og jeg må takke mine gode forleggere Jon Hervig og John Bilek for all den guidingen og hjelpen jeg har fått på vei inn i dette, for meg ukjente terrenget. Og for den friheten de har gitt meg. Det meste har blitt akkurat som jeg har ønsket og sett for meg, bare bedre. Heldigvis har de stagget meg når jeg har blitt helt vill, og de har dratt meg videre når jeg har blitt for tam. Layouten har blitt kjempeflott takket være deres erfaring og teft, og for de som kjøper boka, så venter det også noen bonuser, men det lar jeg være en overraskelse 🙂 Om noen få dager holder jeg de første bøkene i hendene, og jeg gleder meg som bare det! Min egen poesibok, tenkt det! Så var det det med lyrikk og salg da, kan det bli noe sving på greiene? Vettu, akkurat nå utfordrer jeg Jo Nesbø til opplagsduell! Poesi vs. Krim, Håkonsen vs. Nesbø – bring it on! Og jeg får en måneds tids forsprang før hans bok kommer ut, nesten rått parti det 🙂

[button link=»http://hakonzen.net/produkt/879/» type=»big» color=»green»] Bestill signert bok[/button]

 

 

[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]

Previous Article

For tia

Next Article

ForfatterFruens KvinneKanon

You may also like

96 kommentarer

    1. Takk Michael! Drømmer kan bli virkelighet om man vil det nok:-) Men denne gangen var det andres vilje som spillte inn 😉

  1. Nå har jeg lest » Marengs Hjerter » og leter etter ord for som beskriver naken, rå, ærlig bedre enn naken, rå ,ærlig. Tusen takk for opplevelsen 🙂

Legg inn en kommentar