Jeg elsker bokbloggere

Author: 6 kommentarer Share:

Mitt første år som publisert forfatter nærmer seg slutten, og det er ikke fritt for at man tenker litt tilbake nå på tampen av året. Boka Marengshjerte har vært på markedet i drøye 7 måneder nå, og jeg må innse at diktdebuten ikke knuste Jo Nesbø i opplagstall. Og jeg hadde selvfølgelig ikke noen seriøs forhåpning om å gjøre det når jeg laget plakaten over her, den var kun for moro skyld. Men den hadde også en underliggende tanke; Norge svømmer over av krimbøker og krimforfattere og det selger i bøtter og spann, mens poesi stort sett ligger på noen skarve hundre solgte pr. tittel. Kanskje hadde jeg en våt drøm om at noen i riksavisene skulle finne fram til mitt først bokverk, like den og til å med skrive om den, gi den en anbefaling. Kanskje skrive; «Kjære krimelskende nordmenn, ta en pause fra drap og etterforsking, blodsprut og partering og les ei diktbok i helga, f.eks denne her som…» Men nei da, ikke et ord om babyen min i noen aviser, bortsett fra en reportasje i Avisa Sør-Trøndelag.

Den netop overfaldsramte Yayha Hassan læser op i Boghallen.Jeg finnes ikke bitter, desillusjonert, knust eller det som verre er, jeg viste hva jeg gikk til med å begå en diktbok, mediamessig, men kanskje hadde jeg en våt drøm om at min bok ville…..Jaja, jeg får glede meg over den danske debutanten Yahya Hassans braksuksess og håpe at det samme en dag vil skje med en debuterende lyriker her i Norge en gang også.  Men slik jeg ser det, har riksavisenes bokomtaler blitt mindre mangfoldig. «Alle» skriver om de samme bøkene, de samme forfatterne, og det er gjerne bestselgerne som får spalteplass. Til gjengjeld får de masse spalteplass, og det brettes ut i det vide og brede om deres liv og laden. Er det så viktig å vite hva forfatteren har på brødskiva si, eller mønsteret på julegardinene? Er det et forsøk på å konkurrere med Se&Hør? Vel, sånn sett er jeg glad jeg har sluppet unna medias søkelys – det må da holde å skrive om bøkenes innhold, og til nød forfatterens inspirasjon. eller er det bare jeg som begynner å bli håpløst gammeldags og bakstreversk?

Bokbloggerne kommer!

Men heldigvis er det en spennende utvikling på litteraturanmelderarenaen; Bokbloggere. De popper opp nær sagt overalt, og har skapt både glede og forargelse. Glede hos det bokelsekende publikum og forargelse hos avisenes kulturmedarbeidere. De har blitt sett ned på og latterliggjort, deres faglige kvaliteter har blitt stilt spørsmål ved og det samme med deres bindinger til forlagene de omtaler bøker fra. Og like raskt som de dukker opp, forsvinner endel. Det å drive en kvalitets-bokblogg krever hardt arbeid og utholdenhet. Men dette er en naturlig utvikling, det skjer en logisk avskrelling der de som holder mål vil bestå. Og jeg syns det er så herlig at «vanlige» folk tar i bruk internett og gratis verktøy for å drive med det de elsker og brenner for, det er dette som er kjernen i internett – friheten til å publisere . Og at de som har hatt hegemoniet på bokanmeldelser går til angrep på bokbloggerne er bare topp, da er det tydelig at de er på rett vei! Når main stream media ikke klarer å levere det folk ønsker seg, så finner folket egen løsninger, og det er nettopp derfor bokbloggerne begynner å gjøre seg bemerket nå, de fyller at vakuum som avisene har etterlatt seg. Vi har kun sett starten på denne trenden, og jeg håper og tror bokbloggerne holder fanen høyt og ikke gir etter for negativ isme fra intelligentsiaen, eller lar seg strømlinjeforme av mediemakta.

Også elsker jeg bokbloggere fordi de har tatt til seg min bok og omtalt den. De har tatt seg bryet med å lese en poesibok fra en totalt ukjent fyr publisert på et lite forlag som ikke har råd til å kjøre store annonser i avisene og på TV, og som knapt nok får levert bøker til de store kjedene, som igjen er eid av de største forlagene. Derfor har bokbloggernes omtaler av min bok gitt meg eksponering, det har gitt meg salg og det har vært godt for selvfølelsen. Og skulle det komme en negativ omtale, ville jeg vært (nesten) like glad, så lenge den hadde vært saklig. Men heldigvis, så langt har jeg fått omtaler som virkelig har gjort meg glad, her er et utvalg;

Jeg synes det er imponerende å klare å uttrykke seg på denne måten, som gjør at det treffer totalt ukjente personer rett i hjertet og er så gjenkjennelig! Sårhet og smerte skinner så igjennom at jeg får lyst til å klemme og trøste.

RitaLeser.Com

Dette var en diktsamling som står til gull og jeg fikk lyst til å si at den er helt på høyde med å se Northug øverst på seierspallen og for de som kjenner meg litt vet at jeg digger den trønderen.

Beathes Bokhylle

Dette er ekte! Dette er ord som griper deg i hjerterota og fillerister sjela di! Dette er vakkert, gripende og dypt. Hver strofe er som en sang i seg selv.

BokbloggGeir

Diktene har satt seg under huden på meg, jeg har nikket igjenkjennende, smilt, kjent gråten i halsen fordi det er så vakkert, så sårt.

Anettes Bokboble

Diktene rører ved noe innerst inne i meg, får frem sårbarheten, følelser jeg nødig vil kjenne på. Dette er en svært fin poesidebut!

Melusinesplace

En tankefull og stemningsfull diktsamling dette og hvem skulle tro jeg ville lese diktsamling helt frivillig? Og jeg er glad jeg tok sjansen.

I Bokhylla

 

Også vil jeg takke leserne mine for fantastiske tilbakemeldinger som gjør at man får lyst til å fortsette å skrive dikt. Dere har alle sammen gjort min debut til en positiv opplevelse! 

2014, hva kommer?

Et nytt år står for døren, og jeg er i tankeboksen (og jada, har vært endel i kakeboksen i jula også) på hvordan min neste bok skal bli. Mine gode forleggere Jan og John på Nova Forlag er gode støttespillere og sammen klarer vi sikkert å snekre ihop noe spennende.  Men jeg kan røpe at jeg jobber med et annet prosjekt. Bokbransjen er i rask forandring, og jeg føler at ikke alle aktører henger helt med. Noen få, store kontrollerer det meste og de gjør det vanskelig å være liten. Derfor håper jeg å lansere en tjeneste til våren som hjelper mindre forlag i å nå ut til leserne, uten å bli flådd. Litt idealisme skader ikke 😉

Godt nytt år, alle sammen !

 

Previous Article

Gjøk?

Next Article

Hvem

You may also like

6 kommentarer

  1. Hei,
    Jeg tror nok at det kan være vanskelig å sidestille de to sjangrene; krim og lyrikk. Lyrikk har alltid vært mer snever, mens krim har vært allemannseie. Likevel, at diktsamlingen din har fått så stor oppmerksomhet tross alt viser at du og forlaget har lykkes 🙂

    1. Hei Birthe! Det var ikke noe forsøk på å sidestille sjangrene stilmessig, bare et hjertesukk over å måtte vasse til knærne i krimbøker overalt, men selv jeg setter stor pris på et mysterie i ny og ne 😉
      Både forlaget og jeg selv syns ubeskjedent nok boka er kjempeflott, og heldigvis er det ikke holdbarhetsdato på bøker!

      1. Det trodde jeg ikke at du gjorde – jeg ønsket kun å si at boken er bra, men at mange kanskje vegrer seg for å lese når de vet at det er dikt 🙂
        Ønsker deg et godt nytt år og håper det kommer flere bøker fra din kant!

        1. Ja, der er jeg enig med deg, Birthe. Mange forteller meg at diktanalysene på drepte enhver lyst til å lese dikt i ettertid, og det kjenner jeg meg igjen i. Det finnes sikkert de som husker dette med glede, og kanskje også hadde inspirerende lærere som skapte en interesse for poesien. Slik var det dessverre ikke for min del, men det er heldigvis aldri for sent 🙂 Ha et riktig godt nytt år Birthe, keep up the blogging!

  2. Dette med diktanalyse har du nok helt rett i – den kan drepe all lyst og glede til å lese dikt. Men nettopp derfor ble jeg så positivt overrasket over din bok. Plutselig tok jeg meg i å like dikt veldig godt – og jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese flere diktsamlinger igjen.

    1. Det var hyggelig å høre, Rita 🙂 Vi får håpe landets lærere gir ungdommen lyst og inspirasjon til å lese god skjønnlitteratur istedet for å drepe lysten.

Legg inn en kommentar