ForfatterFruens KvinneKanon

Author: 16 kommentarer Share:

[et_pb_section admin_label=»section»][et_pb_row admin_label=»row»][et_pb_column type=»4_4″][et_pb_text admin_label=»Tekst»]

Bokblogger FrøkenFlink utfordrer oss bokelskere å komme med 3 bøker av kvinnelige forfattere «som på en eller annen måte kan bidra til å skape mer forståelse for kvinners liv, leven og utfordringer, eller rett og slett er så bra at de må leses av ALLE, ikke bare den ene halvdelen av befolkningen.». Bakgrunnen for dette er hennes uttalelse at kvinner leser kvinner OG menn, mens menn leser mest menn. (les den siste setningen høyt og raskt 5 ganger!). Nå kan jeg ikke kalles for en likestillingsforkjemper, feminist eller utpreget feminin leser. Men i min forstillingsverden tenker jeg at jeg ikke ser etter likestilling, men menneskeverd. Javisst skal kvinner og menn gies like muligheter og behandles likeverdig, men det er dog vitterlig endel klare forskjeller på kvinner og menn fysisk og biologisk, som gjør oss til motpoler i endel settinger. Vi tenker og oppfatter ting forskjellig, og uttrykker oss forskjellig. Nå er det selvfølgelig glidende overganger her på en del individer, og alle kan ikke skjæres over en kam, men vi trenger ikke gå inn i detaljer her og nå på det.

Uansett, ForfatterFruens bloggpost fikk meg til å tenke. Vitterlig leser jeg da kvinnelige forfattere! Men jeg tenker jo egentlig ikke på om det er en kvinne eller en mann som har skrevet boken når jeg søker etter noe å lese, heller ikke når jeg går til vårt private bibliotek for å finne en bok som kanskje ble kjøpt en gros på et mammut-salg og enda ikke er lest. Eller? Jeg tok et sveip over våre bokhyller for å sjekke hvordan det sto til her til gards, og vi er da to individer som er bokelskere her i huset. Min partner, min elskede, er jo også en ihuga leser, eller jeg burde vel si lytter, fordi hun hører mer på lydbøker, enn hun leser papirbøker, selv om det går med endel i papir hos henne også. Så her gjaldt det å skille litt på hva jeg hadde kjøpt, hva hun hadde kjøpt og hva vi hadde valgt sammen. Og etter kort tid ble det klart for meg; Jeg velger helst bøker av mannlige forfattere, uten tvil! Dette er nok mest på grunn av at jeg velger bøker som omhandler emner som interesserer meg, og ikke om de er skrevet av en mann eller kvinne. Jeg kjøper nemlig mange dokumentariske bøker, historiske bøker og oppslagsverk om musikk, whisky, geografi (kartbøker, juhuu!), arktektur, reisemål etc. Og her dominerer det med mannlige forfattere.

Men jeg leser også bøker av kvinnelige forfattere, dog noen færre må jeg nok bare innrømme. Heldigvis har min elskedes årelange samling av bøker resultert i at vi har et godt utvalg av de klassiske, store internasjonale og nordiske kvinnenavnene representert i hyllene våre, så det er bare for meg å ta for seg. Og jeg har plukket ut tre bøker til ForfatterFruens liste som representerer sterke kvinner, og gode forfattere. Det er tre ganske forskjellige forfattere, og to av de er kanskje ikke noen typiske «kvinneforfattere» hvis dette innebærer å skrive om kvinners følelsesliv, livssituasjon i en manns verden etc. Og det er følgende forfatter og bøker, og jeg skal gi en kort begrunnelse for hvorfor MENN og kvinner burde lese hver bok også:

Bok 1: Majgull Axelsson – Den jeg aldri var (N.W. Damm & Sønn, 2006)
Bok 2: Vera Henriksen – Kongespeil (Aschehoug 1980)
Bok 3: Anna Politkovskaja – Mitt Russiske Testamente (Cappelen 2007)

majgullMajgull Axelsson – Den jeg aldri var: Her var det først og fremst tittelen som fanget min oppmerksomhet, kanskje fant den en klangbunn i meg selv? Boka ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris når den kom ut i Sverige i 2004, noe som stort sett alltid borger for svært høy kvalitet. Majgull Axelsson skriver jordnært og direkte med et personlig språk som gir nærhet til karakterene hun skriver om. Boken handler om Mary/Marie som gjennomgår en tung, eksistensiell krise. Mannen hennes utsettes for en merklig ulykke, og dør senere på sykehuset, med henne sittende ved siden av ham. Hun går gjennom deres liv sammen, og oppdager sitt eget spaltede jeg. Vi får tilbakeblikk på deres liv sammen, og vi  dras inn i hennes følelsesliv.  Dette er i utgangspunktet tunge saker å skrive om, men Axelsson klarer med sitt språk å få dette svært menneskelig og direkte, og det er lett å følge både den indre og ytre historien. Dette er rett og slett en vakker historie om almennmeskkeskelige drama. Kanskje er dette en «typisk kvinnebok», men etter å ha lest denne romanen, så sitter jeg ikke bare igjen med opplevelsen av å ha lest en medrivende mennsekelig skildring, men også av at mange av kvinner og menns indre drama omhandler det samme, selv om de uttrykkes forskjellig.

kongespeilVera Henriksen – Kongespeil: Vera Henriksen er en nestor i norsk middelalderlitteratur, og som over middels historie-interessert, så er det klart at dette fenger meg. Henriksen debuterte i 1961 med boka Sølvhammeren og har siden gitt ut mange bøker om middelalderen, og spesielt tiden som omhandler overgangen fra norrøn tid til kristendom, altså vikingetiden og tidlig middelalder. Kongespeil handler om kanskje den hardeste av de harde gutta fra Vikingetia, Harald Hårdråde – og hans dronning Ellisiv.  Og det er gjennom Ellisivs øyne vi får fortalt historien, noe som gir et viktig korrektiv til de fleste av bøkene som omhandler denne tiden. Det meste som er gitt ut, helt fra Snorres kongesagaer, og opp til i dag, er skrevet og fortalt av menn – kanskje også hovedsaklig til menn. Derfor er Vera Henriksen svært viktig som forfatter i norsk sammenheng. Hun klarer med solide historiekunnskaper og en svært god fortellestemme å gi oss innblikk i livet på den tia sett fra kvinnenes synspunkt. Så kan man spørre; hvordan kan Henriksen vite hva kvinnenne tenkte og følte på den tia? Akkurat på det punktet tror jeg vi som mennesker har forandret oss svært lite. Den voldsomme utviklingen av samfunnet vårt har foregått hovedaklig på det ytre plan, med teknologiske framskritt som overgår fantasien til de fleste av oss – mens vårt sjelsliv dreier seg i dag om de samme, eksistensielle temaene som for tusener av år siden. Vera Henriksen bringer romanen inn i historieboka, og hun bringer kvinnene inn i hovedrollen – som de kanskje alltid har hatt, skal jeg som mann være ærlig 🙂

Anna-Politkovskaja-Mitt-Russiske-TestamenteAnna Politkovskaja – Mitt Russiske Testamente: Den russiske journalisten og forfatteren Anna Politkovskaja er en av vår tids viktigste, europeiske stemmer. Gjennom mange år som journalist og skribent for avisene Izvestija og Novaja Gazeta satte hun søkelyset på utallige brudd på menneskerettighetene i Russland på 90-tallet og første halvdel av 2000-tallet. Politkovskaja ble funnet skutt og drept lørdag 7. oktober 2006 i heisen i bygningen hun bodde i i Moskva. Selv om det aldri er bevist, er det alment akseptert at hun ble tatt av dage pga sine regimekritiske artikler og bøker om Putin, og at han var involvert. Mitt Russiske Testamente er boken hun akkurat hadde fullført da hun ble myrdet, og er en avslørende beretning om de miserable forholdene som millioner av Russere lever under, og er en nådeløs rapport om Putins styresett og den overveldene korrupsjonen i maktapparatet. Du får via vanlige menneskers historier og Politkovskajas gravende journalistikk og blikk for enkeltmennesket et rått og realistisk innblikk i Putins politikk, maktutøvelse og den russiske tankegangen. Når du har lest denne boken, sitter du igjen med følelsen å ha lest en enormt viktig bok, men også å ha fått et innblikk i det som forsøkes å skjules og forties av maktens menn. Og selv om dette omhandler Russland, er mye av det som beskrives her, gyldig mange andre plasser i verden idag, selv om metodene kan variere fra maktapparat til maktapparat.

Så, dette var mitt bidrag: Bøker skrevet av kvinner – som bør lese av menn. God lesning, folkens, uansett kjønn!

[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]

Previous Article

Min forfatterdebut, Jo Nesbø, bring it on!

Next Article

Møte med Aslak Nore

You may also like

16 kommentarer

    1. Du har full frihet til å velge standpunkt selv, så lenge det samsvarer med mine krav. Du er jo tross alt representant av «det svake kjønn» 😉

    1. Så mange bokskatter, så lite med tid, Lammelåret 🙂 Men Majgull traff iallefall meg med sitt språk!

    1. Takk for det, Karen! Kanskje ikke førstevalg hvis kvinner selv skulle ha valgt, iallefall ikke Henriksen og Politkovskaja? Men jeg skal være forsiktig å generalisere, det kan fort straffe seg 😉

Legg inn en kommentar