Blissard – Motorpsycho i bokform

Author: 1 kommentar Share:

[et_pb_section admin_label=»section»][et_pb_row admin_label=»row»][et_pb_column type=»4_4″][et_pb_text admin_label=»Tekst»]

Tittel: Motorpsycho Blissard

Sjanger: Biografi/ faglitteratur/prosa

Forfatter: Johan Harstad

Forlag: Falck Forlag

Utgivelsesår: 2012

Sider: 332

ISBN: 978-8-2930393-5-8

 

Johan Harstad er en av våre mest meritterte  unge forfattere med flere gode bøker bak seg, og en erklært Motorpsycho-fan. Derfor var det med stor spenning jeg, som selv er fan, begynte å lese denne boken. «Motorpsycho. Blissard» er en bok i Morgenbladets serie om de 100 beste musikkalbumene . De ti øverste platene på lista fikk hver sin «biografi» i bokformat til offentliggjøringen, og selv om Motorpsychos album Blizzard “bare” kom på 25. plass ble det likevel bok av det, takket være Johan Harstad. At den i tillegg skulle komme i nummerert spesialutgave i typisk Motorpsychoånd vha crowdfunding, eller folkefinansiering ble for mye for meg, det måtte bestilles -i begge utgavene!

Og det er en ganske så spesiell bok Johan Harstad har snekret sammen. Her får du en saling blanding av skjønnlitteratur, sakprosa og fakta, og du må forberede deg på å lese den på to steder samtidig. Harstad har nemlig pøst på med så mange fotnoter at det utgjør nærmere halve boka av de 332 sidene. Dette er rene snadderet for fans av Norges ubestridte rockeband siden de besteg tronen i 1993 med Demon Box, og har beholdt plassen ved alltid å være nyskapende, grensesprengende og forfriskende ukommersielle. Johan Harstad tar oss med på en parallell reise gjennom sin ungdom på 90-tallet parert med Motorpsychos vei mot toppen med grundige gjennomganger av album, bandmedlemmer, assosierte medlemmer, omstendigheter og turneer. For den som er ut etter en feel-goodbook, er passasjene hvor forfatteren selv er i sentrum med sitt liv, som etterhvert flettes inn i Motorpsychos univers, og da vil nok faktadelen bli litt vel statisk og kjedelig. Men har du sansen for Motorpscho, og vil lære mer om bandet, så er denne delen gull verdt. Harstad har nemlig gjort en grundig jobb, og her er det gullkorn for ethvert psychonaut, og det er god underholdning for de som “bare” er moderate fans også. Men som sagt, man kan bare “kose seg” med den første delen av boka.

Blissard-omslag-ltd-ed-199x300…og det er den kvelden jeg hører Motorpsycho for aller første gang, det er dette jeg husker: Jeg vakler nedover trappen som er blitt brattere siden sist og det er nesten ingen folk igjen der nede, Men Kristine og Trine er der, står midt på gulvet, det er deres fest, det er de som bestemmer og jeg vet ikke hva de holder på med for musikken er nesten fraværende nå jeg er kommet inn i midtpartiet av Plan #1 fra Demon Box, antageligvis fire minutter inni og de to jentene står avventende foran høyttalerne mens Bent Sæther synger

 

Saw too many thrills that killed your desire

To many nights that paled your complexion

And made you a “nigger” in the conception of life

 

og så eksploderer rommet og jeg mister balansen veggene er svarte noen har malt gulvet svart jeg lander på gulvet og blir liggende i en vegg av lyd i fosterstilling nesten og de to jentene dunker hodene mot høyttalerne og synger just like me de brøler you´re just like me de skriker you´re just like me og Bent Sæther synger høyere enn alle sammen og noen har støvsugd all luft fra rommet jeg må gro gjeller og i toppen av trappen står Eirik drapert i et flagg og form som et spørsmålstegn og så som om det ikke allerede var nok så roer det hele seg stille før stormen men det er et slag i magen for min del for jentene danser lydløst og venter på neste utbrudd og jeg hører plutselig at vokalisten har blitt erstattet av en annen stemme og det er Matt Burt det er Matt Burt som fremfører et av diktene sine og det er bedre enn det jeg noengang vil få til og jeg har aldri hørt noe lignende og…

Egentlig burde dette være en bok jeg ble ferdig med på en dag, men når Harstad legger ut om enkeltlåter, facts og studioinnspillinger, så blir jeg dratt mot stereoanlegget for å lytte på gamle album som ikke har blitt spilt på ei stund. Med godt over 30 utgivelser på 22 år, er det mye å velge i, og da tar det tid må vite! Blizzard som kom i 96 er forfatterens “turning point”, hvor han går fra å vite om Motorpsycho til å bli hekta, og her får vi en herlig miks av Harstads personlige minner og opplevelser fra “ frelsingen”, og jeg kan kjenne meg igjen, selv om det for min del for alvor tok av i 94 med Timothy`s Monster. Og slik er det vel for mange av fansen, selv om man kan ha helt forskjellige album som sine favoritter.

Noe av det mest forfriskende med boken er Harstads personlige, nesten barnslige betraktninger av tida, tidskoloritten og ikke minst det å elske et band, en låt, et album så betingelsesløst som man bare kan gjøre i den alderen. Og Motorpsycho har alltid vært et “sært” band, med helt spesielle oppfatninger om hvordan ting skal gjøres. Foruten å være totalt umulig å sette i bås (de spiller på rockefestivaler og jazzfestivaler, lirer av seg rock, køntri, samtidsmusikk, metall, pop, opptrer med strykekvartetter osv), har de alltid sørget for å danne myter om seg selv, 200px-JohanHarstad4bevist eller ubevist. Med tekster og omslagskunst (av Kim Hiortøy) som inngir til spekulasjoner om både det ene og det andre, har fansen og journalister sørget for å drive markedsføring for dem. Fansen med å påvirke venner og kjente, journalister med nesten alltid å utrope dem til nyskapende, brilliante, osv.

Innimellom får jeg en “Jarle Klepp”-følelse av Harstad´s ungdomsbeskrivelser, når Jarle Klepp starta band, forelska seg og skolegangen. Og det er så man under på om Johan Harstad og Tore Renberg vanka i samme ungdomsmiljø og gikk på de samme festene – og jeg fikk også egne ungdomsminner opp i pannebrasken når jeg leste, selv om jeg er drøyt tiåret eldre og har endel andre musikk-preferanser. Guttebok? Tja, kanskje. Men også en underholdende og herlig reise inn i ungdommen, musikken, miljøet og festene som de fleste av oss har minner om. Jeg koste meg med boka, og den fikk meg til å ta fram flere av de tidlige Motorpsycho-albumene, som ga en herlig nostalgi-trip. Harstad har også planer om å skrive en komplett Motorpsycho-bok, hvor han går gjennom alle albumene ett for ett. Det ble rett og slett for omfattende i denne omgang, sa han. Og det kan jeg forstå. Jeg ser fram til hans komplette verk, også ser jeg fram til nytt Motorpsycho-album den 12. april icon smile Blissard Motorpsycho i bokform

Johan Harstads fikk Natt&Dag Oslos pris Årets Beste Bok for sin bok om Motorpsycho, Blissard.

[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]

Previous Article

Den store, fantasiløse sjokoladekrigen

Next Article

Det var en tid jeg trodde

You may also like

1 kommentar

Legg inn en kommentar