6. Desember

Author: 2 kommentarer Share:

Hva gjorde jeg der ute, på isen

dekt av nysnø i desembernatten

hvor kom sporene fra,

ord – i mine fotefar

var det ikke?

 

Brått var du borte, idet fullmånen kom fram

stillheten, snøfnuggene – store,

største jeg hadde sett

 

Snakket stille til meg, alle sammen

ble liten igjen, så veldig liten

fikk telefonsvarer,

ingen torde lese inn en hilsen

 

Etter hvert kom lydene tilbake

men det var et filter,

eller hørte jeg dårligere

 

Den store nesen din,

sank sammen

nede i kista

 

Hjertet som hoppet, stoppet

hver gang ditt navn kom opp

 

Frosten slo rot, i alt

vinteren rustningen

omkring meg spant

 

©Håkonsen

Fra diktboka Marengshjerte, utgitt mai 2013

 

Previous Article

Mennesket deg

Next Article

Sanntidspoesien på twitter

You may also like

2 kommentarer

Legg inn en kommentar